Fjordhest

Hvis du har falt av hesten og skadet deg selv

Emil Waelchi — Fri, 15 Dec 2023 05:30:00 +0000

Å ri er en spennende og morsom aktivitet, men det kan også være farlig. Faller du av en hest, kan du risikere å få alvorlige skader som kan påvirke din livskvalitet. Derfor er det viktig å vite hva du skal gjøre hvis du havner i en slik situasjon.

Hva gjøre nå du har falt av hesten?

Først og fremst bør du prøve å roe deg ned og vurdere skadeomfanget. Om du har smerter, blødninger, hevelser eller mistenker at noe er brukket, bør du ikke bevege deg unødvendig. Du bør heller ikke ta av deg hjelmen, støvlene eller klærne, da dette kan forverre skaden.

Mistenker du at skaden er alvorlig bør du ringe etter hjelp eller få noen andre til å gjøre det for deg.

Hvis du har mistet bevistheten kan du ha en hjernrystelse eller hode skade. Da er det ekstremt viktig å tilkalle legehjelp.

Finn en profesjonelle som kan hjelpe

Oppsøk en helseklinikk som tilbyr ulike behandlinger for muskel-og skjelettplager, idettsskader, stressrelaterte plager og livsstilsproblemer. Har du falt av en hest og fått en skade, sjekk denne siden for mer informasjon. Her kan de hjelpe deg med å diagnostisere, behandle og forebygge videre komplikasjoner.

Skadet under ridning?

Emil Waelchi — Wed, 17 May 2023 03:00:00 +0000

Når du rir er det fort gjort å være uheldig og pådra seg en skade. Som regel er hesteridning noe av det fineste som finnes, men det er mye som kan gå galt. Hesten kan bli skremt av en råkjører eller en hund og kaste deg av. De fleste skadene som oppstår under hesteridning er vanligvis de som skjer under fall. Og har du først vært uheldig, er det lurt å forhøre deg med en fysioterapeut for å bygge opp skadene og få øvelser til å forebygge.

Hvilke skader er de vanligste under hesteridning

Vanlige skader blant ryttere er armbrudd, nakkeskader, håndskader, hjernerystelser og ryggsmerter. Disse skadene kan forebygges og skaderisikoen kan senkes betydelig med et treningsprogram som er spesielt tilpasset ryttere. Et slikt program kan en fysioterapeut hjelpe deg med. Denne spesialisten vil undersøke deg, for så å lage et spesifikt program tilpasset deg. Om du vil vite mer om hvordan dette fungerer, så sjekk inn her for mer informasjon.

Hvordan hjelper fysioterapeuten med ryggsmerter

Det viser ser at ryggsmerter er den største hindringen som en rytter kan oppleve. En muskelterapeut vil kunne å løse opp spenninger i ryggmuskulaturen. Det er også viktig å gjenvinne muskellengde, leddposisjon og fleksibilitet. Terapeuten vil antageligvis anbefale et treningsprogram for å styrke opp kjerne-muskulaturen og vise deg uttøyningsøvelser.

Tilbake på hesteryggen etter en skade

Emil Waelchi — Fri, 21 Apr 2023 03:00:00 +0000

Å drive med ridning er ikke bare trening for hesten, det er også god trening for den som rir. Når man rir så bruker man alle de store muskelgruppene i kroppen. Det er lårmuskulatur og kjernemuskulatur som blir brukt i ridning. Ridning krever derfor god kroppskontroll.

Om man har gjennomgått en skade så vil det være nødvendig å tenke gjennom hva slags opptrening som trengs for å gjennomføre en krevende aktivitet som ridning. Her har velg noe her nødvendig kunnskap og råd for at du skal kunne komme deg tilbake på hesteryggen etter en skade.

Koordinasjon, stabilitet og holdning

Å drive med ridesport krever at man har en fin og god holdning. I tillegg er det viktig med god koordinasjon og stabilitet. Det er også nødvendig for hesten sin velvære at man har god kroppsbevissthet. Hester er følsomme, og rytterens holdning vil påvirke hestens helse. Hvis man for eksempel sitter skjevt på hesteryggen, så vil hesten kunne påvirkes negativt av dette.

Etter en skade så kan det tenkes at man blir raskere sliten og man mister teknikken. Det er derfor viktig å avslutte ridningen når man kjenner at man er sliten for å unngå skader på seg selv og hesten.

Trav i Norge

Emil Waelchi — Tue, 10 Feb 2015 11:20:42 +0000

Travsport er den mest populære hestesporten i Norge, først og fremst fordi mange av løpene er totalisatorløp. Det vil si at folk kan satse penger på hestene, og det er dette som har gjort sporten populær. Travløp kjøres med travhester som trekker en sulky, som er en lett vogn med to hjul. I Norge konkurreres det både med kaldblodshester og varmblodshester. De senere årene har det også blitt populært med ponnitrav. Dette er en rekrutteringssport der unge kusker kan få en inngang til travsporten. Det første travløpet i Norge ble arrangert i Kristiania i 1832, mens det første totalisatorløpet ble kjørt i 1928.Det finnes travbaner over store deler av landet. Blant de mest kjente travbanene i Norge er Bjerke travbane i Oslo, Jarlsberg travbane i Tønsberg, Leangen travbane i Trondheim, Bergen travbane, Momarken travbane på Eidsberg, Biri travbane på Gjøvik, Forus Travbane i Stavanger, Drammen travbane, Sørlandet travbane i Kristiansand og Harstad travbane. Det er disse banene som arrangerer totalisatorløp, men det finnes også mange andre baner, der det kjøres vanlige løp, uten at man kan satse penger på hestene. Norske travhester har ikke bare hevdet seg på norske baner. Norske hester kjører også løp i utlandet, først og fremst i Sverige, og har også tatt seiere, blant annet i Elitloppet.Totalisatorløp arrangeres flere ganger i uka på mange norske baner, og det er mulig å satse penger på hestene hos tippekommisjonærer landet over. Dette gjør disse veddemålene lett tilgjengelige, og hos tippekommisjonæren kan man ofte følge løpene direkte, og finne ut om man vinner eller taper pengene. Det er også mulig å få travtips eller automatisk utfylte kuponger, slik at man ikke trenger å være ekspert for å satse penger på hestene. Lenge var fotball og trav de to eneste idrettene man kunne satse penger på i Norge, og det førte til at travsporten ble så populære. Selv om man i dag kan satse penger også på andre idretter, foretrekker mange å spille på de idrettene de er kjent med.

Travkonkurranser i Norden

Emil Waelchi — Wed, 04 Feb 2015 06:19:36 +0000

Det arrangeres travløp mange steder i de nordiske landene, og norske hester er representert ved mange store løp. Blant annet kan man lese man om Yarrah Boko og Steinlager, som er store stjerner innen sporten, men begge disse hestene er da svensk-fødte. Disse to storkarene kjøres som norske, men nykommeren Support Justice er altså helnorsk av oppdrett, og er i tillegg eid og trent av nordmannen Geir Vegard Gundersen. Norske hester gjør det faktisk ganske bra i enkelte løp, som hesten Support Justice som tok hjem Jubileumspokalen på Solvalla i Sverige 2014. Dette er Norges andre vinnerhest gjennom tidene i dette største nordiske travløpet. De fleste husker nok flotte Rex Rodney fra 80-tallet, som også gjorde seg sterkt bemerket på blant andre Solvalla-banen. Her kommer altså meget sannsynlig en mulig arvtager. Support Justice regnes også blant favorittene foran alle løp. Med gode resultater i bunn fra de foregående løpene, får vi håpe at troen er stor på norsk vinner i år også.Travkonkurranser i Norden trekker selvfølgelig ikke bare lokale hester. De største løpene trekker hester fra mange land, og ofte kommer de aller beste hestene i verden sammen for å konkurrere mot hverandre. Det ligger mye heder og ære i å vinne et kjent travløp. Pengepremiene er også store for de beste hestene og rytterne. Det ligger mye arbeid bak en god travhest, og dermed gir det mening at premiene er vesentlige av størrelse. Alternativet ville nok ha blitt et kraftig redusert antall travhester i omløp, både i Norge og i resten av verden. Og med så mange interesserte tilskuere og deres potensielt lukrative innsatser, kan vi ikke se at det skulle være ønskelig.

Store hestesporter

Emil Waelchi — Sun, 01 Feb 2015 21:18:31 +0000

Det konkurreres i flere grener innen hestesport i Norge. Blant annet kan vi nevne sprangridning, galopp, polo, dressur og trav. Det er innen sprangridning man finner flest utøvere i norsk hestesport. Likevel er trav er en av de mest populære hestesportene, først og fremst fordi man kan satse penger på mange av løpene. Sprangridning er en konkurransesport, men det er også en hobby for veldig mange. Man trenger ikke å eie en egen hest for å drive med sprangridning. Mange velger å leie en hest på et ridesenter. Dette er spesielt aktuelt i begynnelsen, og dersom man bare rir for moro skyld. Dersom man vil konkurrere, er det lurt å investere i en egen hest, slik at man kan trene når man selv vil.Sprangridning er også en populær publikumsidrett, ikke bare når de store stjernene konkurrerer. Det er også morsomt å se på ponnier og amatørkonkurranser. Galoppsport er ikke like populært som trav i Norge, men det blir arrangert enkelte galoppløp. Feltritt er en annen gren som trekker mange tilskuere. Dressurritt er også en fin hestesport som mange driver med. I dressurritt skal hestene utføre ulike øvelser og bevegelser, som skal vise hestens dyktighet, og rytterens kontroll med hesten. Dette er en populær idrett blant ungdommer.

Konkurrere med fjordhest

Emil Waelchi — Tue, 27 Jan 2015 14:17:29 +0000

Fjordhesten er en allsidig hesterase som kan brukes til mange typer konkurransesport. Hesten brukes både til riding og kjøring, og den hevder seg ofte høyt i mange konkurransegreiner. På grunn av hestens størrelse, starter fjordhestene som regel i ponniklassen. Fjordhesten er en god kjørehest, og dette er en av konkurransegrenene den brukes til. Under fjordhest-NM konkurreres det både i dressur, sprang og kjøring, og dersom man skal vinne sammenlagt, må man delta i alle de tre grenene. Hesten brukes også til distanseritt, voltige og feltritt, og egner seg like godt til disse konkurransegrenene. Hesten passer til det meste, og med en fjordhest, kan man konkurrere innen flere grener med samme hest.I tillegg til NM for fjordhest, blir det også arrangert et Nordisk mesterskap annethvert år. Fjordhesten er i fare for å forsvinne, fordi det finnes for få avlshopper. Antallet fjordhester i Norge er lavt sammenlignet med andre land.Nordisk mesterskap byr på mange ulike konkurransegrener, og målet er å fremme bruken av fjordhest i de nordiske landene, og å skape kontakt mellom landene. Det konkurreres både innen kjøring og riding, og konkurransene avholdes bare dersom det er deltakere fra minst to land som stiller til start. Øvelser som arrangeres er dressurridning, sprangridning, kjøring med 1-spann og 2-spann. Det blir også arrangert lagkonkurranserDet er ganske unikt at samme hest deltar i mange ulike konkurranser, slik det blir gjort i NM. De fleste hester spesialiserer seg på én konkurransegren, mens fjordhesten kan brukes til mange grener. I tillegg til å trekke til seg hesteelskere fra inn- og utland, er NM også en fin anledning til å skape mer blest om fjordhesten, og få flere interessert i å ta vare på den unike hesten. Dersom fjordhesten skal ha en framtid, må flere kjøpe fjordinger og avle på dem, slik at antallet fjordhester øker.

Fjordhest

Emil Waelchi — Tue, 20 Jan 2015 14:17:23 +0000

Fjordhest kalles også fjording, og er en norsk hesterase som har røtter på Vestlandet. Den er en av verdens eldste hesteraser, og har mange fellestrekk med villhester. Fjordhesten er en av de tre norske hesterasene, og er Norges nasjonalhest. Fjordingen er en god kløvhest, men har også mange andre bruksområder. Fjordhesten har stående man med midtstol, som er en stripe med mørkere hår midt i manen. Hestene har også en mørkere stripe langs ryggen, og mørke innslag i pannelugg og hale. Mange fjordhester har striper på beina. De kan også ha små flekker på kroppen. Fjordhesten er blakk, og det finnes fem godkjente fargevarianter, som er brunblakk, rødblakk, ulsblakk, grå og gullblakk. Fjordhesten er kjent for å være sterk, hardfør, velbygd og atletisk. Den er sjarmerende, vennlig, samarbeidsvillig, pålitelig og rolig. Hesten er godt egnet til å ta seg fram i terrenget. Den har et allsidig bruksområde, både som ridehest, kjørehest og trekkhest. Man finner mer om fjordhestens allsidige bruk i vårt innlegg «Konkurrere med fjordhest».Fjordhesten har en lang historie som gårdshest, spesielt på Vestlandet. Hesten er liten og nøysom, slik at det også var mulig for små gårdsbruk å ha hest. Den kunne brukes både til gårdsarbeid, kløvbæring og som transportmiddel. Den ble også brukt som skysshest. Antallet fjordhester har gått nedover de siste årene, men rasen har også blitt spredt til andre land, og det drives organisert avl av fjordhester flere steder i verden. Man regner med at det finnes omtrent 5.500 fjordhester i Norge i dag, og de største populasjonene av fjordhest utenfor Norges grenser finner man i Danmark, Tyskland og Nederland. Fjordhesten er fortsatt veldig populær innen turistindustrien, ettersom den er et symbol mange forbinder med Norge. Hesten brukes også til organiserte rideturer og på rideskoler.