Trav i Norge

Travsport er den mest populære hestesporten i Norge, først og fremst fordi mange av løpene er totalisatorløp. Det vil si at folk kan satse penger på hestene, og det er dette som har gjort sporten populær. Travløp kjøres med travhester som trekker en sulky, som er en lett vogn med to hjul. I Norge konkurreres det både med kaldblodshester og varmblodshester.

De senere årene har det også blitt populært med ponnitrav. Dette er en rekrutteringssport der unge kusker kan få en inngang til travsporten. Det første travløpet i Norge ble arrangert i Kristiania i 1832, mens det første totalisatorløpet ble kjørt i 1928.

Det finnes travbaner over store deler av landet. Blant de mest kjente travbanene i Norge er Bjerke travbane i Oslo, Jarlsberg travbane i Tønsberg, Leangen travbane i Trondheim, Bergen travbane, Momarken travbane på Eidsberg, Biri travbane på Gjøvik, Forus Travbane i Stavanger, Drammen travbane, Sørlandet travbane i Kristiansand og Harstad travbane. Det er disse banene som arrangerer totalisatorløp, men det finnes også mange andre baner, der det kjøres vanlige løp, uten at man kan satse penger på hestene. Norske travhester har ikke bare hevdet seg på norske baner. Norske hester kjører også løp i utlandet, først og fremst i Sverige, og har også tatt seiere, blant annet i Elitloppet.

Totalisatorløp arrangeres flere ganger i uka på mange norske baner, og det er mulig å satse penger på hestene hos tippekommisjonærer landet over. Dette gjør disse veddemålene lett tilgjengelige, og hos tippekommisjonæren kan man ofte følge løpene direkte, og finne ut om man vinner eller taper pengene. Det er også mulig å få travtips eller automatisk utfylte kuponger, slik at man ikke trenger å være ekspert for å satse penger på hestene. Lenge var fotball og trav de to eneste idrettene man kunne satse penger på i Norge, og det førte til at travsporten ble så populære. Selv om man i dag kan satse penger også på andre idretter, foretrekker mange å spille på de idrettene de er kjent med.

Travkonkurranser i Norden

Det arrangeres travløp mange steder i de nordiske landene, og norske hester er representert ved mange store løp. Blant annet kan man lese man om Yarrah Boko og Steinlager, som er store stjerner innen sporten, men begge disse hestene er da svensk-fødte. Disse to storkarene kjøres som norske, men nykommeren Support Justice er altså helnorsk av oppdrett, og er i tillegg eid og trent av nordmannen Geir Vegard Gundersen.

Norske hester gjør det faktisk ganske bra i enkelte løp, som hesten Support Justice som tok hjem Jubileumspokalen på Solvalla i Sverige 2014. Dette er Norges andre vinnerhest gjennom tidene i dette største nordiske travløpet. De fleste husker nok flotte Rex Rodney fra 80-tallet, som også gjorde seg sterkt bemerket på blant andre Solvalla-banen. Her kommer altså meget sannsynlig en mulig arvtager. Support Justice regnes også blant favorittene foran alle løp. Med gode resultater i bunn fra de foregående løpene, får vi håpe at troen er stor på norsk vinner i år også.

Travkonkurranser i Norden trekker selvfølgelig ikke bare lokale hester. De største løpene trekker hester fra mange land, og ofte kommer de aller beste hestene i verden sammen for å konkurrere mot hverandre. Det ligger mye heder og ære i å vinne et kjent travløp. Pengepremiene er også store for de beste hestene og rytterne. Det ligger mye arbeid bak en god travhest, og dermed gir det mening at premiene er vesentlige av størrelse. Alternativet ville nok ha blitt et kraftig redusert antall travhester i omløp, både i Norge og i resten av verden. Og med så mange interesserte tilskuere og deres potensielt lukrative innsatser, kan vi ikke se at det skulle være ønskelig.

Store hestesporter

Det konkurreres i flere grener innen hestesport i Norge. Blant annet kan vi nevne sprangridning, galopp, polo, dressur og trav. Det er innen sprangridning man finner flest utøvere i norsk hestesport. Likevel er trav er en av de mest populære hestesportene, først og fremst fordi man kan satse penger på mange av løpene.

Sprangridning er en konkurransesport, men det er også en hobby for veldig mange. Man trenger ikke å eie en egen hest for å drive med sprangridning. Mange velger å leie en hest på et ridesenter. Dette er spesielt aktuelt i begynnelsen, og dersom man bare rir for moro skyld. Dersom man vil konkurrere, er det lurt å investere i en egen hest, slik at man kan trene når man selv vil.

Sprangridning er også en populær publikumsidrett, ikke bare når de store stjernene konkurrerer. Det er også morsomt å se på ponnier og amatørkonkurranser. Galoppsport er ikke like populært som trav i Norge, men det blir arrangert enkelte galoppløp. Feltritt er en annen gren som trekker mange tilskuere. Dressurritt er også en fin hestesport som mange driver med. I dressurritt skal hestene utføre ulike øvelser og bevegelser, som skal vise hestens dyktighet, og rytterens kontroll med hesten. Dette er en populær idrett blant ungdommer.

Konkurrere med fjordhest

Fjordhesten er en allsidig hesterase som kan brukes til mange typer konkurransesport. Hesten brukes både til riding og kjøring, og den hevder seg ofte høyt i mange konkurransegreiner. På grunn av hestens størrelse, starter fjordhestene som regel i ponniklassen.

Fjordhesten er en god kjørehest, og dette er en av konkurransegrenene den brukes til. Under fjordhest-NM konkurreres det både i dressur, sprang og kjøring, og dersom man skal vinne sammenlagt, må man delta i alle de tre grenene. Hesten brukes også til distanseritt, voltige og feltritt, og egner seg like godt til disse konkurransegrenene. Hesten passer til det meste, og med en fjordhest, kan man konkurrere innen flere grener med samme hest.

I tillegg til NM for fjordhest, blir det også arrangert et Nordisk mesterskap annethvert år. Fjordhesten er i fare for å forsvinne, fordi det finnes for få avlshopper. Antallet fjordhester i Norge er lavt sammenlignet med andre land.

Nordisk mesterskap byr på mange ulike konkurransegrener, og målet er å fremme bruken av fjordhest i de nordiske landene, og å skape kontakt mellom landene. Det konkurreres både innen kjøring og riding, og konkurransene avholdes bare dersom det er deltakere fra minst to land som stiller til start. Øvelser som arrangeres er dressurridning, sprangridning, kjøring med 1-spann og 2-spann. Det blir også arrangert lagkonkurranser

Det er ganske unikt at samme hest deltar i mange ulike konkurranser, slik det blir gjort i NM. De fleste hester spesialiserer seg på én konkurransegren, mens fjordhesten kan brukes til mange grener. I tillegg til å trekke til seg hesteelskere fra inn- og utland, er NM også en fin anledning til å skape mer blest om fjordhesten, og få flere interessert i å ta vare på den unike hesten. Dersom fjordhesten skal ha en framtid, må flere kjøpe fjordinger og avle på dem, slik at antallet fjordhester øker.